Offentlig innsyn

Retten til innsyn og informasjon om hva som må gjøres i den offentlige forvaltning er et viktig ledd i demokratiet og en forutsetning for at ytringsfriheten skal få et reelt innhold. Rettighetene er forankret i blant annet:

Offentlighetsloven

Enhver har rett til å be om innsyn i dokumentene i en bestemt sak. Visse unntak gjelder imidlertid.

Retten til innsyn gjelder også for postjournalen.

Ingen innsynsmulighet
I følgende tilfeller er gis det ikke innsynsmulighet:

• Innsyn skal nektes for taushetsbelagte opplysninger, (offenlighetsloven § 5a)
• Innsyn kan nektes for interne dokumenter (offentlighetsloven § 5 a)
• Innsyn kan nektes for dokumenter med et bestemt innhold (offentlighetsloven § 6 ). Bystyret i Oslo kommune har bestemt at kommunen skal praktisere meroffentlighet, det vil si at dokumenter som kan unntas offentlighet i størst mulig grad skal være tilgjengelig for publikum.

Dersom du blir nektet innsyn, skal du ha en begrunnelse om årsaken. Avslag kan påklages til Fylkesmannen.

Forvaltningsloven

• Du har rett til å få veiledning om hvilke regler som gjelder for å få en bestemt tjeneste og informasjon om saksbehandlingen.
• Du har rett til å få et foreløpig svar hvis det vil ta lang tid å avgjøre saken din (1 måned for enkeltvedtak).

Hvis du er part i en sak som gjelder et enkeltvedtak har du en del ekstra rettigheter:

• Du har i utgangspunktet rett til å se alle dokumentene i saken (visse begrensninger gjelder)
• Du skal motta et skriftlig vedtak. Vedtaket skal inneholde en begrunnelse dersom du får helt eller delvis avslag. Hvis saken gjelder fordeling av rettigheter mellom flere søkere (for eksempel barnehageplass) har du rett til å selv kreve en skriftlig begrunnelse.
• Du har rett til å klage hvis du får helt eller delvis avslag. Klagen sendes til samme instans som har fattet vedtaket som skal vurdere saken på ny og sende den videre til klageinstansen.